Skal friste flere til å parkere bilen med data og deling
Ekspertene tror kombinasjonen av teknologi, deling av data, økt samarbeid og utviklingen av nye kjøretøy vil skape en ny, smartere og mer bærekraftig reisehverdag.
Publisert 26.08.2020
Ingen ledige plasser på innfartsparkeringen, køkaos på grunn av veiarbeid eller overfylt pendlerbuss? Dette er kjente frustrasjoner, og spire til stress og forsinkelser for mange. Ved hjelp av teknologi og datadeling kan dette bli historie. I stedet vil du automatisk kunne få pushvarsel med alternative reiseruter og transportmidler med ledig kapasitet rett i lommen. Dette er bare ett eksempel på mulighetene som de siste årenes teknologiutvikling i mobilitetsbransjen gir.
– Ting man har drømt om lenge blir nå mulig. Ønsker man å utvikle mobilitetsmulighetene, spesielt i byene, uten at man blir bilavhengig – så er dette et drømmescenario, sier tidligere samferdselsminister og nå CEO i Hydrolift Smart City Ferries, Ketil Solvik-Olsen.
Foto: DNX/Anita Arntzen
Nøkkelen til suksess
I DN Studio ble spørsmålet om hvordan man kan utnytte teknologi for å skape bærekraftige byer og samfunn diskutert med deltakere fra både Entur, Kolumbus og OBOS.
– Jeg tror nøkkelen til suksess er samarbeid. Vi i Entur skal sørge for den nasjonale infrastrukturen som binder mobilitets-Norge sammen, slik at det blir enklere å velge en bærekraftig reise og la bilen stå. Vi kommer ikke i mål alene, men må jobbe sammen – både med de lokale kollektivselskapene, fylker, kommuner, utbyggere og andre aktører i transport- og turistnæringen, sier fungerende administrerende direktør, Even Kyseth, i det statlige selskapet teknologiselskapet Entur som samler, forvalter, analyserer og deler data for kollektivtrafikken i Norge.
– Potensialet i bruk av big data og kunstig intelligens kan ikke overvurderes. Har vi fyllingsgrad på bussen, sanntidsinformasjon, trafikkdata, værdata, historiske data og data om aktuelle hendelser åpner det seg unike muligheter for å tilrettelegge for tjenester på bedre måte, og operatørselskapene kan skreddersy og justere sine tilbud løpende, forklarer Kyseth.
Foto: DNX/Anita Arntzen
Ikke kom med pisk
I Kolumbus, selskapet som har ansvaret for all kollektivtrafikk og mobilitet i Rogaland, har de en klar strategi for å friste flere til å la bilen stå.
– Da må vi tenke som kunder; Hvordan ønsker vi å bevege oss? Vi kan ikke bare komme med en pisk og stenge parkeringsplassene, sier Grethe Skundberg, kommunikasjonssjef og leder for autonom mobilitet i Kolumbus.
Hun forklarer at man både er avhengig av å ha en integrert informasjonsplattform, slik som den Entur leverer, i tillegg til en bred portefølje av bil-erstatninger som el-sparkesykler, bysykler, autonome busser, delebiler, tog, ferger og hurtigbåter. Ved hjelp av data og teknologi skal de reisende få god og rask informasjon om alle mulighetene.
– Så kan kunden velge hva de vil bruke. Men man må gi kunden alternativer, sier Skundberg.
Blokk til laboratorium
Hvor og hvordan vi bor og lever, nå og i fremtiden, vil også ha stor innvirkning på behovet for fremtidens transportbehov og reisevaner. Hos OBOS, én av Norge og Nordens største boligbyggere, er derfor dette en viktig del av planleggingen og prosjektutviklingen.
– Per i dag må vi, dessverre kan man kanskje si, tilrettelegge for privatbilen i stor grad. Men i «morgen» vil det se annerledes ut. Da blir det mer mikromobilitet med blant annet sparkesykler og el-sykler, noe vi må ta høyde for i planleggingen av våre områder, sier Cathrine Wolf Lund, konserndirektør for IT og digital utvikling i OBOS.
På Vollebekk i Oslo åpner de neste år en boligblokk, OBOS Living Lab, som er et fullskala laboratorium for bo-forskning, hvor de ved hjelp av teknologi, sensorer og delte løsninger skal jakte på nye svar.
– Vi ønsker å teste ekte løsninger på ekte folk. Da får vi ganske mange svar på hvordan folk vil bo og leve i fremtiden, sier Wolf Lund.
Foto: DNX/Anita Arntzen
Lærer mye av krisen
Nå står både Norge og verden midt i en pandemi, som setter store begrensninger på befolkningens bevegelsesfrihet for å begrense smitten.
I Rogaland registrerte de raskt hvordan pandemien endret reisemønstrene over natten. Da man ble anbefalt å ikke reise kollektivt gikk bruken av bysyklene rett til himmels.
– Vi så at hvis den enkelte har et alternativ, så vil en søke de alternativene som finnes. Nettopp derfor vil Covid19 føre til både innovasjon og nye reisemønstre, sier Skundberg i Kolumbus.
For de som har måttet reise kollektivt har ny teknologi vært et viktig bidrag til smittevern for reisende rogalendinger.
– Ved hjelp av sensorer vet vi hvor mange som er i bussene til enhver tid, og kan gi beskjed i reiseplanleggeren om din buss er full, halvfull eller nesten tom, løpende justert etter kapasiteten for gjeldende smittevernregler, sier Skundberg i Kolumbus.
– Vi skal lære mye av denne perioden, og er langt fra ferdig – siden vi fortsatt står midt i den, sier fungerende Entur-direktør Even Kyseth.
Han tror en konsekvens er færre reiser man ikke ønsker å ta.
– Hjemmekontor, videomøter og en generell økt digitalisering av samfunnet og byråkratiet bidrar til å fjerne behovet for mange av de ikke-lysbetonte reisene. Som en konsekvens frigjør dette infrastruktur og letter klimabelastningen, slik at vi kan fokusere på de reisene som skaper mer mening for den enkelte, avslutter Entur- sjefen.
(Denne artikkelen er utviklet i samarbeid med DNX)